Gløtt av noen enkeltskjebner
I 1986 gikk en mann til sak mot staten for mangelfull lese- og skriveferdighet. Han var på Toftes Gave fra 1941 til 1944. Da han kom dit, var han 11 år gammel. Han kom fra en fattig familie, mora ble enke, og alle søsknene ble plassert enten på skolehjem eller privat. Han dro fra Toftes Gave uten å kunne lese eller skrive.
På Toftes Gave fikk gutten tilnavnet «Klukkerhøna», visstnok fordi han gråt mye og lengtet hjem. Da han var 14 år, rømte han og fant veien til sin mor som da var budeie på ei seter. Skolehjemmet ble kontaktet, og bestyreren lovte at han snart skulle få komme tilbake til mor. Da dro han frivillig tilbake til øya og ble der til han ble utskrevet året etter. Under rettssaken ble det trukket fram at gutten ikke var kriminelt belastet og ikke burde vært plassert på skolehjemmet. Han fortalte om harde korporlige avstraffelser og seksuelt misbruk av de minste guttene. Mannen tapte saken mot staten og ble dømt til å betale saksomkostninger.
Det var mange slags gutter som havnet på Helgøya, ikke bare de som hadde vært borti noe kriminelt. Noen kom til Toftes Gave fordi de ikke klarte seg på skolen:
«K.J.E., født 1877 og anbragt paa Anstalten 1892 af Kristiania Fattigvæsen. Denne Gut har været en iherdig Skulker. Han har forsømt meget over det halve af sin skoletid, og den Frihed, han paa denne Maade har vundet, har han benyttet til at streife omkring og rapse. Faderen, der er Murer, erklærer, at han har tabt al Indflytelse paa ham, og Skolen opgiver ham som uforbederlig.»
Under oppholdet på Toftes Gave kom denne gutten i slagsmål med en annen gutt om et par skøyter. Den andre slo ham i hodet så det ble sår. Dette fortiet han, helt til han ble så syk at det måtte tilkalles lege. Doktoren erklærte at såret var meget farlig, og gutten måtte holde sengen og bare spise melkevelling. Etter noen dager ble gutten lei melkevellingen,og forsøkte å stå opp for å spise med de andre. Dette fikk han ikke lov til. «Det blev sagt ham, at, at Doktoren hadde foreskrevet, hvad Kost han skulde have, og det var livsfarligt for ham at sætte sig udover Doktorens bestemte Paalæg.» Dermed gjemte de klærne hans , hvorpå han en dag i bitende kulde hoppet splitter naken ut av vinduet og ned i snøen. Han ble snart ført inn igjen, og for sikkerhets skyld sjekket de at «der ikke manglede ham noget fra Forstandens Side.»
Mange av guttene som kom til Helgøya, hadde lærevansker eller var tilbakestående. Her er noen beskrivelser fra protokollene (perioden 1900-1910).
«Gutten har små evner, har vanskeligt for at tale tydeligt og er legemligt og sjæleligt lide udviklet. Da gutten har været sygelig var man inde paa den tanke at anbringe ham hos en familie paa landet. Men paa grund af at han gjorde seg skyldig i flere tyverier, anbragte man ham i skolehjem med foreldrenes samtykke.»
«Gutten er yderst lide begavet, nærmest en «moralsk idiot». I enkelte ting kunde han dog være gammelklog, men har yderst dårlig for at lære noget paa skolen. Han har forsøgt ildspåsættelse. Han lot sig meget let overtale af gadegutter til at sige stygge ting for betaling. Vergerådet besluttet først at sette ham ind i et hjem for abnorme børn, men forandrede det siden.»
Det ble reist mye kritikk mot skolehjemmene for manglende diagnostisering, og de siste tiårene forsøkte man å sortere mer hvem som skulle på skolehjem.
Også blant de guttene som ble ansett som forbryterske, skjulte det seg mye nød. På siste halvdel av 1800-tallet ble byene industrialisert. Folketallet i byene steg, og det krydde av unger. I 1865 var en tredjedel av hovedstadens innbyggere under 15 år. Fattigdommen drev barna ut i løsgjengeri, tigging og kriminalitet. Forstander Helgeby skriver følgende om en av guttene som er utskrevet fra oppdragelsesanstalten rundt 1880:
« Han har heller ikke kunnet holde sig paa de gode Veie. Han var en flink og snil Gut en længre Tid, men forleden modtog jeg et Brev fra Lærer A.M., hvori Gutten anmoder mig om at skaffe ham tjeneste paa Landet, at han er meget nedtrykt over at han har begaaet et Tyveri, han har nemlig stjaalet et spand Melk, og som læreren siger, væsentlig af Nød. Læreren siger: «Jeg har den Tro, at han slet ikke er saa moralsk fordærvet, at han jo endnu kan reddes, men her er Forholdene saa trange, at jeg ikke forstaar, hvordan han paa en redelig Maade kan klare sig.» Stakkels Gut. Jeg vil se at støtte ham og prøve at hjælpe ham paa Fode.»
Her er flere eksempler:
«A.A. født 1861, anbragtes i Toftes Gave 1876 af Drammens Fattigvæsen. Hans Fader hengte sig i 1871, og Moderen blev i 1874 straffet for Tyveri, saa man let kan tenke sig, hvilket Hjem det maatte være at vokse op i.----
Da han paa Fattigfolks Vis samlede Flis paa Bordtomterne i Drammen - noget som der skal være tilladt - havde han ogsaa af og til taget med sig nogle Bordender. For dette Tyveri tiltaltes han, og Dommeren fandt at burde anvende Krll.Kap.6….o.s.v., blev han benaadet for Straffen, mod at han optoges ved vor Anstalt. Her hos os var han en rigtig snil Gut.»
Mange av guttene hadde en tragisk familiebakgrunn:
«L.E. født 1862 anbragtes Toftes Gave 1879. Hans Fader var død 1866. Moderen søgte under trange Kaar og ved Fattigunderstøttelse at ernære sig, indtil Gutten kunde anbringes hos Fremmede. Hun fandtes en Dag i April 1875 om Morgenen død i sin Seng tilligemed 2 halvbaarne, dødfødte fostre ved Siden af sig. Gutten er altså nu foreldreløs og har mørke Barndomsminner.»
Denne gutten hadde ifølge Helgeby gode evner, men ulyst til å lære. Han var egenrådig og ulydig. Etter utskriving fikk forstanderen melding om at han var ustadig og slem, trossig og uvillig.
