Kosthold
Maten var rundt århundreskiftet et av de temaene som skapte strid på Toftes Gave.
I vedtektene for skolehjemmet heter det i §6 at : ”Kosten bør være den på landet almindelige, sund og tilstrækkelig.” Dette har blitt fortolket slik at kosten skulle være slik som de kunne vente å få den rundt om på gardene i nærheten.
Bespisningen var regulert i et spisereglement fra 1900. Her ble det angitt både nøyaktige mengde og sort mat som skulle serveres hver dag i uka. Maten til måltidene førdugurd, dugurd og aftens var den samme hele året, hver dag i uka. Den eneste forskjellen var at førdugurd og dugurd ble slått sammen på søndager.
Her følger menyen for guttene på Toftes Gave slik den er gjengitt i reglementet av 1900.
Mengden er beregnet på 1 gutt.
|
Måltid/dag |
mandag
|
tirsdag |
onsdag |
torsdag |
fredag |
lørdag |
søndag |
|
Førdugurd kl 5.50 |
300 g rugbrød, 0,25 l melk |
300 g rugbrød, 0,25 l melk |
300 g rugbrød, 0,25 l melk |
300 g rugbrød, 0,25 l melk |
300 g rugbrød, 0,25 l melk |
300 g rugbrød, 0,25 l melk |
400g rugbrød med 15 g smør. 0,25 liter kaffe med fløte |
|
Dugurd kl 9.30 |
60 g sild, 0,4 liter poteter, 1 liter byggmels-velling med 0,2 liter melk eller surprim |
60 g sild, 0,4 liter poteter, 1 liter byggmels-velling med 0,2 liter melk eller surprim |
60 g sild, 0,4 liter poteter, 1 liter byggmels-velling med 0,2 liter melk eller surprim |
60 g sild, 0,4 liter poteter, 1 liter byggmels-velling med 0,2 liter melk eller surprim |
60 g sild, 0,4 liter poteter, 1 liter byggmels-velling med 0,2 liter melk eller surprim |
60 g sild, 0,4 liter poteter, 1 liter byggmels-velling med 0,2 liter melk eller surprim |
|
|
Middag kl. 14.00 |
0,5 liter grynpølse av 95 g kokt kjøtt og 30 g salt flesk. Flatbrød. 1 liter byggmelsvelling med melk eller surprim |
Flatbrød med smør. 1 liter byggmels-velling med melk eller surprim. Eller: vassgraut med 0,4 liter mjølk |
0,5 liter lapskaus av 60 g kjøtt og 20 g flesk. 1 liter grynsuppe med 0,2 liter melk eller surprim |
Erter, kjøtt og flesk av 95 g salt kjøtt, 30 g salt flesk og 1liter ertersuppe. Flatbrød og 0,4 liter poteter |
Pannekaker av 500 g ertermel. 1 liter byggmelsvelling med melk eller surprim. |
Mjølkegrøt med |
Salt kjøtt og flesk av 95 g kjøtt og 30 g flesk. 0,4 liter poteter. Flatbrød og 1 liter ertersuppe |
|
Aftens kl 18.45 |
Byggmels-grøt med 0,4 liter melk |
Byggmels-grøt med 0,4 liter melk |
Byggmels-grøt med 0,4 liter melk |
Byggmels-grøt med 0,4 liter melk |
Byggmels-grøt med 0,4 liter melk |
Byggmels-grøt med 0,4 liter melk |
Byggmels-grøt med 0,4 liter melk |
Det var en del klager på maten fra guttene. De syntes det var liten variasjon og at mengden kunne være knapp. Guttene utførte mye hardt arbeid, så som åkerrydding og skogsarbeid.
Økonomien var til dels trang for skolehjemmet, og matbudsjettet ble drøyet ved hjelp av hestekjøtt og lagesild fra Mjøsa i stedet for spekesild. Bruken av spekesild ble mye kritisert i og med at guttene ble tørste og tisset ofte på seg om natta. Spekesilda gikk etter hvert ut av menyen.
Mengden mat kunne også skjæres ned som straff hvis noen hadde forbrutt seg mot reglene. Dette er beskrevet i straffereglementet.
Det ble bygd eget dampkjøkken i 1903. Da ble matkvaliteten noe bedre. Det var framover i mellomkrigstida også stridigheter mellom Toftes Gave og kirkedepartementet om økonomien. Det var vanskelig å opprettholde en god kvalitet på maten fordi bevilgningene var så knappe. Dette rettet seg noe framover mot 2. verdenskrig.
(Kilder: Artikkel i Nes bygdebok første bind del 1 ”Toftes Gave” av E. Holtan.
”Reglementer for Toftes Gave 1900.” Kirkedepartementet 1900.
Årsberetninger for Toftes Gave 1894-1905.)
