Start på Helgøya

En desemberdag i 1877 kom et noe underlig flyttelass til gården Sund på Helgøya.

Stiftelsen Toftes Gave var på flyttefot. Med flyttelasset fulgte 53 gutter og 2 jenter som tidligere hadde bodd på oppdragelsesanstalten Risebro i Ullensaker. Barna var kommet til oppdragelsesanstalten av forskjellige grunner. Årsberetningene forteller om enkeltskjebner som spenner fra det som vi i dag vil kalle omsorgssvikt til atferdsproblemer og kriminalitet.  

Hvorfor havnet anstalten på Helgøya ?
Risebro hadde i følge forstander Cand. theol P. Helgeby (som opprinnelig kom fra Nes) ikke den beliggenhet og standard som det etter hvert ville kreves av et slikt sted. I 1874 vedtok Stortinget endringer i straffeloven, som medførte at unge lovbrytere mellom 10 og 14 år kunne idømmes opphold på redningsanstalt som alternativ til fengsel. Dermed økte behovet for plasser i oppdragelsesanstalt.

Stiftelsen Toftes Gave hadde, også den gang, en anstrengt økonomi og man antok at reformen kunne bidra positivt, ved at man da fikk statlige midler. En komite nedsatt av representantskapet konkluderer med dette i en uttalelse i av 21. August 1876.

 Helgeby lister opp følgende argumenter for å flytte fra Risebro til Sund

·        Jordveien på Risebro er noe av den dårligste jorden som er dyrket her i landet
·        Barnas innsats på jordene gir dårlig avkastning i forhold til innsats
·        Stedet å gir ikke barna den beskjeftigelse som de trenger
·        Rømningsfaren er stor p.g.a. nærheten til jernbanen
·        Avstanden til kirken er for stor på Risebro
·        Naboene har tidvis hjulpet barna på flukt og tatt deres parti
·        Enkelte naboer har  kjøpt tyvegods av barna
·        Den moralske tilstand rundt Risebro er mindre god
·        I området rundt Risebro er det vanskelig å rekruttere personale, uten at det følger med ubehageligheter

Allerede sommeren 1876, før Helgeby kom med sin vurdering, hadde direksjonen for Toftes  Gave vært på Helgøya og kjøpt gården Nedre Sund for 17.000 spesidaler. Handelen ble foretatt uten forutgående godkjenning i representantskapet. De fem mennene i direksjonen påpeker også i brev av 26. August 1876 at de hadde handlet på eget ansvar og håpet å få representantskapets godkjenning. Det er tydelig at kjøperne hadde blitt begeistret for stedet. Med jernbane og dampbåt kunne anstalten nås på syv timer fra Kristiania.

Da barna kom til Helgøya flyttet de inn i de husene som var på gården. Gårdens hovedbygning var nesten ny og ble ombygd før barna kom flyttende.  Det var da allerede planlagt å oppføre hus som kunne tilfredsstille den vekst som anstalten sto foran.

I duskregn klokken 6 om morgenen 8. Juli 1878 sto en flokk barn og noen voksne på Helgøya og sang :    ”Lover den Herre den mektige Konge med Ære”

Det som foregikk var en høytidelig nedleggelse av grunnstenen til skolebygget og andre bygninger som skulle bli oppdragelsesanstalten og etter hver skolehjemmet Toftes Gave.

I årsberetningen for samme år, klager forstanderen over at det har vært vanskelig å holde øye med barna og derved gi dem den oppdragelse som var nødvendig i alt ”byggeriet”. Det var spesielt dette med tobakk  som var vanskelig, da det ikke var til å unngå at noen av de 60 bygningsarbeiderene ”stakk til” barna en klype tobakk i ny og ne. Det var kanskje ikke annet å vente da  barna deltok aktivt  i byggearbeidet.  Forstanderen skrever  i beretningen at: ”barna deltar  med lyst  og triller ut tusenvis av jordlass fra kjellergrunne med sine små trillebårer.”

Selv om tilstandene det første året, i følge Helgeby, ikke var bra for barna, er det interessant å registrere  at det forløp uten rømningsforsøk.

Hvordan ble så barna mottatt på Helgøya ?
Av årsberetningen framgår det at den redselen som lokalbefolkningen hadde før etableringen  hadde avtatt. Forstanderen bemerket allikevel at presten ikke ville konfirmere anstaltens barn sammen med bygdas øvrige ungdom nettopp på grunn av frykten for at dette kunne medføre misnøye.